Må starte ett sted, i allefall - Og starter her. Her kommer litt om Ida's historie, og hvordan hun har blitt behandlet. Ida er ei fult fungerende jente, med fornuft og flink som både mamma, venn og kjæreste - Som datter, som søster - Ja, som alt hun har roller i. Hun er likt av mange, men tydeligvis ikke nok til at barnevernstjenesten syns hun er bra nok. 

Ida er opptatt av Barn/ungdom da hun har vært under noe som heter Barnevernstjenesten, både som barn og som voksen med sine barn. 

I 2010 da Ida fikk sitt første barn, ville barnevernstjenesten kjøre en sak i fylkesnemnda da de mente at hun ikke var en god nok mor, hun var da samboer og hadde en stesønn. Det var mye frem og  tilbake, og samarbeid med advokat, og barnevernsvakta var på døra hver eneste kveld. Dette gikk utover samboerforholdet og sønnen til hennes samboer. Da saken kom opp i fylkesnemnda, tok Ida en twist og overførte hovedomsorgen til jentas far - og de ordnet en samværstavtale, som har fungert for de. Dette var ikke barnevernstjenesten veldig fornøyde med, da de hadde håpet å kjøre saken ut. Ida's advokat snudde veldig om på saken, og da var det greit å overføre hovedomsorgen til jentas far. Men ikke mange viste at Ida gikk i en veldig dyp fødselsdepresjon, og slet veldig med dette, og med barnevernstjenesten på nakken så måtte hun holde dette stengt inne i seg selv, og hadde ikke helt den morsfølelsen som en mor skal ha. Dette tok veldig på Ida, og Ida prøvde så godt hun kunne, å være både mor, samboer og en bonusmamma - helt til den dagen hvor jenta ble overflyttet til sin far, da møtte Ida dessverre veggen og gikk langt ned. ( For å merke dette, da jenta var hos barnepass en helg så hendte det noe som ikke burde være lov og det var at barnevernstjenesten hadde akkutplassert jenta der i løpet av helgen uten mor og familie fikk vite noe før advokaten ringte mandagen og barnevernstjenesten hadde sendt daværende beredskapsfamilie til legevakta da jenta var sår på rumpa og fikk konklusjon at de ikke kunne utelukke vold, noe som ikke stemmer overens med tidspunktet da jenta ikke var hjemme ). I sommeren 2011 gikk Ida og samboer fra hverandre, ett veldig dramatisk brudd og gikk ut uvenner. Alt skjedde brått. Ida flyttet til sentrum av Horten, og kom seg stadig oppover etter dramatisk samlivsbrudd og saken med hennes datter, Simona. Hun jobbet seg oppover og ble sterkere i løpet av 2011 og frem til 2012. 

I slutten av sommeren 2012 var  Ida i ett kort forhold med en fra finnmark, som holdt til i østfold den perioden. Og på den tiden der ble ida gravid med Carmen. Uplanlagt vel å merke, men abort var ingen løsning. Far til barnet ville ikke ha noe kontakt, og Ida gikk dermed gravid alene, og måtte gi slipp på den jobben hun fikk i stallen for en person som red opp en hest etter en skade. Ida hadde da en veldig nær venn, som var der for henne i tykt og tynt, og gjorde alt for henne. Ida og Einar ( hennes nærmeste venn ) knyttet ekstra sterkt bånd, og ble som søsken. ( De er det den dagen idag også ), og Einar ble utvalgt som fadder da Carmen ble født da Einar var med på fødsel sammens med Ida's mamma ( barnets mormor ). I løpet av svangerskapet lukta barnevernstjenesten at Ida ventet sitt andre barn, og holdt dermed oppsyn gjennom hele graviditeten, og som i første ( ikke nevnt tidligere ), så ble Ida tvunget på stiftelsen VILDE - Ett utredningshjem for familier med barn ( mødehjem/familiesenter ) . Ida takket ja til dette tilbudet, da dette i bunn og grunn var påtvunget, ellers så hadde de hentet jenta på sykehuset etter fødsel. Ida flyttet dit rett etter fødsel, og ble boende på senteret i tre måneder, med utredning fra psykolog og barnevernskyndige. I løpet av de tre månedene så fikk Ida konklusjon liten IQ, mindre smart - / noe hun i ettetrtid av andre psykologer har fått vite at Ida er over gjennomsnittet og smart og dyp i tankene og meningene ). Men likevel fikk Ida reise hjem med jenta si, imot at hun ble sendt videre på ny instutisjon - Ida ble boende alene hjemme med jenta i fem uker før hun ble plassert på Moringen, som ligger til i Fredrikstad ( jentas far og Ida har smått begynt å prate sammen via mobil og facebook, men ikke mer enn det ) . Ida var kanskje ikke helt flyttevillig da hun følte det godt å være i sitt eget hjem med lille jenta, men flyttet motvillig bort. Og i starten virket alt som det skulle, og Ida fikk ett veldig godt vennskap til Lars på den tiden( han sitter i asker frp som styremedlem ). Vennskapet  ble ikke sett positivt på, selv om alle de som jobbet der sa han var hyggelig, så hadde de alltid noe negativt å si. Da Ida spiste mat, fikk hun til slutt klager på at hun spiste to yougurter, og fikk spørsmål om det var lov. Ida fikk i grunn klager på alt hun gjorde, alt hun sa - til og med da hun skjelte ut en annen beboer, så fikk hun klager. Det var ingen som sa hun var en dårlig mor, Ida fulgte alle råd og veiledning hun fikk og gjorde det hun fikk beskjed om. Jenta vokste, fikk krupp og det skjedde masse i løpet av korte stunder. De som jobba på moringen snudde plutselig om på ting, og sa Ida ikke fulgte opp jenta da jenta var syk. Men Ida gjorde som hun fikk beskjed av legevakta om. I midten av Januar 2013 bestemte barnevernstjeneste at Carmen ikke skulle bo med sin mor mer, så de kom til moringen i fredrikstad, og fratok Ida sin datter. Uten forvarsel, og uten akkut vedtak på bordet. Akutt vedtaket ble sendt i posten, og hele livet ble snudd opp ned den dagen jenta ble hentet.. Klagen ble sendt i fylkesnemnda, og alt ble gjort riktig for seg. Men barnevernstjenesten likte ikke at Ida tok kontakt med advokaten med en gang, eller at Ida tok saken i hender så fort som mulig. De hadde forventet en Ida som ikke gjorde noenting. Men en god mor kjemper for sine barn, er Ida's motto...! Ida får idag samvær, inntil de fremmer sak i fylkesnemnda - og samværene nå idag blir skyvd mer og mer fra henne, og jenta til Ida er idag ikke den samme  jenta etter at hun ble hentet fra sin mor. Lille jenta er idag ikke glad i ligge på gulvet, smiler nesten ikke - Er veldig på at hun vil være i mamma sine armer. Lille jenta er ikke lenger sola, som hun var sammen med sin mor.... Dette er litt av det som Ida er opptatt av, da hun har mistet det hun elsker høyest. Og på denne siden vil det blir mye snakk om dette, og bli delt ut mange linker til sider på facebook og lignende. 

En klakgesak ble tatt opp i fylkesnemnda, men dessverre tapte Ida denne saken - Men det var dessverre dette Ida ble advart mot at fylkesnemnda ser imellom og stort sett ikke går sånne saker igjennom. Så Ida har kunn fått samvær på horten barnevernskontor, og har en gang hatt med vitne og tatt opp samværet. Men pga hun hadde med vitne den ene gangen, får hun nå ikke ha med andre inn sammens med henne. Da de mener at det vil skade jenta mer enn hva hun trenger ( Men helt ærlig, utifra forklaring fra Ida så er jenta allerede skadelidende pga av hva som har hendt og er ikke lenger den samme jenta og viser tydelig tegn på misstrivsel og ikke følger utviklingen som andre barn. Men noen barn er senere ute enn andre barn, det skal nevnes her ) . 

Det er i grunnen sykt hvordan barnevernstjenesten kan opperere mot foreldre , som elsker barna sine og ofrer alt for barna. Hvor bra er det for barna og flytte rundt tre ganger på ett halvt år? Ikke bra, og det er ikke bra for jenta å bo på ett mødrehjem med mange forskjellige mennesker og mange forskjellige meninger.. Hvorfor kan ikke barnevernstjenesten heller hjelpe til der familieer som trenger hjelp? Og det værste av alt i dette her, er at for hvert barn de henter, får de veldig bra betalt for.. Om flere har historier om sånne hendelser som dette, og noe de selv har vært utsatt for - så send en mail så kan vi dele dette. For vi synes at nok er nok nå, om hvordan de oppererer..